Pietro Perugino (c.1446-1523) og hans verksted.
Freske, 335 x 540 cm, Det sixtinske kapell, Vatikanet.

Jesu dåp i Jordan ved Johannes Døperen er omtalt i alle de tre synoptiske evangelier, men i evangeliet etter Johannes ser det ut til at dåpen ble foretatt før fortellingen egentlig startes opp. Det er ingen tvil om hvor vidt Johannes Døperen har eksistert, også Flavius Josephus har mye å si om ham. Men det avviker en del fra NTs beretninger. Flavius mener at Døperen ble henrettet fordi han var en sikkerhetsrisiko, og ikke fordi han kritiserte Herodes Antipas’ valg av ektefelle. I evangeliet etter Marcus leser vi i 1, 2-11 (DNB 1930):

Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei; det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! – således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning. Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.<

Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan; og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due. Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

Døperen Johannes’ festdag er hant antatte dødsdag, den 24. juni, og er omtrent sammenfallende med sommersolvervet, på samme måte som Jesu fødsel i tradisjonen sammenfaller med vintersolvervet. Det er navnedag for alle som har et fornavn avledet av det hebraiske Jochaanan, som Hans, Jon, Ivan, Juan og  ikke minst Johannes.

Tidligere markerte man dagen med bålbrenning om kvelden St. Hansaften, men på grunn av brannforskrifter er det ikke lenger så utbredt.

St.Hansbålet var et motiv Nikolai Astrup (1880–1928) ofte gjenga, denne varianten finner vi i Nasjonalmuséet i Oslo.