Nyheter

Svenska Eskilstuna härjade av bränder som gjorts av gäng, hela nationen vacklar Taibe-invånarna firar efter nf
Natten den 17 maj utsattes den svenska staden för ca. 20 bilbränder och andra bränder. Polisen tror att kriminella gäng står bakom det och hävdar att det är en attack mot det svenska samhället. Det är ingen nyhet att det svenska samhället spricker i sömmarna. Nu har utvecklingen tagit ytterligare ett steg. Kriminella gäng och nätverk går till något nästan ”krig” mot samhället, inklusive i form av systematisk mordbrand.

Kommentarer

Den globalistiska vågen är elitens sista krampryckning innan klanerna tar över
I stället för att leda till mer öppenhet och empati innebär den demografiska utvecklingen till att folken i Europa blivit mer egocentriska, mer religiösa och mindre toleranta.

Ur flödet/i korthet

(S)om man ropar får man svar
Ett av den nuvarande regeringens första stora beslut var att den 30 oktober 2014 erkänna Palestina som stat. Samtidigt ökades det bilaterala biståndet till Palestina med 500 miljoner kronor till 1,5 miljarder kronor under en femårsperiod.

Kommentarer

Frankrike känner inte längre sig själv
”Känn dig själv” var en inskrift på templet i Delfi. Det var en maxim och en av de tidlösa levnadsregler som antikens greker lämnade efter sig till omvärlden och framtida…

Gästskribent

Frankrike: Macron gav upp kampen mot radikalism
Efter Patys halshuggning stängdes bara en moské: Stora moskén i Pantin, i Paris norra förorter. Det varade bara i tre månader. Utöver det löstes en radikal islamistisk förening upp: Baraka…

Kommentarer

Där gick den sista illusionen om Mette Frederiksen upp i rök
Det är sorgligt att konstatera, men ingen kan längre hysa något som helst förtroende för Mette Frederiksen och hennes regering. Inte efter att hon vänt på en femöring och nu…
Regimen som försöker ta över Amerika

Radikala förändringar kräver radikala tankar om man vill förstå vad som händer. Det ska mycket till innan människorna inser att myndigheterna inte längre är deras vänner, men…

 
China’s Military Weapon COVID-19 Was Constructed Completely Under the Command and Control of the Chinese Military

The COVID-19 virus may have been released in Wuhan, but like all modern military weapons, it was jointly developed and manufactured.

 
Terrorismens triumf

Västen är i ett spel där man ständigt förnekar och ignorerar vad som händer. För varje skruv blir det allt tydligare att vi är intrasslade i konflikter som vi inte…

 
Islamens ilska: Tvåbarnsmor knivhuggna till döds av muslimer

”Allah är stor” ropar en nordafrikansk invandrare. 36-årige Jamel Gorchene sticker sitt offer i halsen två gånger och hon blöder på plats. Scenen, som påminner om en rituell halal-massakern, äger…

 

Notiser

SKÆRGAARDSØ Nu glider Baaden mod Skærgaardsøen, en Ø i Havet med grønne Strande. Her lever Blomster for ingens Øjne, de staar saa fremmed og ser mig lande. Mit Hjærte blir som en Fabelhave med samme Blomster som Øen ejer. De taler sammen og hvisker sælsomt, som Børn de mødes og ler og nejer. Her var jeg kanske i Tidens Morgen som hvid Spiræa engang at finde. Jeg kender Duften igen fra fordum, jeg skælver midt i et gammelt Minde. Mit Øje lukkes, en fjærn Erindring har lagt mit Hode ned til min Skulder. Saa tætner Natten ind over Øen, kun Havet buldrer - Nirvanas Bulder.
Knut Hamsun (1859-1952) Fra samlingen Det vilde Kor (1904)
Ukjent kunstner, iluminasjon i Vergilius Romanus-manuskriptet., 33,2 x 32,3 cm, Biblioteca Apostolica, Vatikanet. Deler av to illuminerte codici, datert til 400-tallet, med tekster av den romerske dikter Publius Vergilius Maro (70-19 fvt) er bevart. Begge befinner seg nå i Vatikan-bibloiteket, og er kjent som Vergilius Romanus og Vergilius vaticanus. Man regner at bildet illustrerer Aeneidens canto 4, vers 77 ff, der Karthagos dronning Dido arrangerer en fest for de besøkende trojanere. Til høyre for henne sitter Aeneas, og til venstre Aeneas' sønn Ascanius (Aeneas' første fru Kreusa omkom i forbindelse med ødeleggelsen av Troja). Det er liten tvil om at Vergil med Aeneiden ville skape et romersk nasjonalepos på linje med - og som dertil overgikk -Iliaden og Odysséen, og samtidig demonstrere hvorfor de romerske dyder var de greske overlegne. Mye av stoffet er basert på begivenheter som også omtales hos Homer. Som vi vet ble det ikke noe par av Dido og Aeneas, så da Aeneas reiste vekk, begikk Dido selvmord - og dette skulle angivelig være årsaken til det senere fiendskap mellom Karthago og Roma. Beretningen om Dido og Aeneas er grunnlaget for Henry Purcells (1659-1695) opera Dido and Aeneas (1689). Jessye Norman er solist i Dido's lament - When I am laid in earth.
(Recitative) Thy hand, Belinda, darkness shades me, On thy bosom let me rest, More I would, but Death invades me; Death is now a welcome guest. (Aria) When I am laid, am laid in earth, May my wrongs create No trouble, no trouble in thy breast; Remember me, remember me, but ah! forget my fate. Remember me, but ah! forget my fate.
https://www.youtube.com/watch?v=eRyec66Jp2c
Ukjent kunstner, illuminert pergament-side fra Vergilius Vaticanus, 21,9 x 19,6 cm, Biblioteca Apostolica, Vatikanet. Dette manuskriptet fra rundt 400 inneholder deler av flere av den romerske dikter Vergils (70-21 fvt) verker, blant annet fra Aeneiden, som på sett og vis er en fortsettelse av Homers Iliade. En av trojanerne omtalt hos Homer er Aineias, latinisert Aeneas, som ikke nevnes annetsteds. Dermed var han "ledig", og Vergil gjorde ham til en forfader til Romas mytiske grunnleggere, Romulus og Remus. Som i Odysséens ellevte sang, har også Aeneiden i sjette sang et besøk i underverdenen, der Sibyllen i Cumae er reiseleder. Her står de to foran Hades' formidable vaktbikkje, den tre-hodede Kerberos. At Dante (c.1265–1321) valgte Vergil som veiviser gjennom Inferno og Purgatorio, kommer utvilsomt av at Vergil i sin Eclogue 4 forutsier fødselen av en fredsfyrste, som har blitt fortolket som en Jesus-profeti.
Peter Paul Rubens (1577–1640) Olje på lerret, 115 90 cm, Museo Nacional del Prado, Madrid. Den hellige Anna og hennes ektemann Joachim, i følge tradisjonen Marias foreldre, er ikke omtalt i de kanoniske nytestamentlige skrifter. Men de nevnes i flere apokryfer, primært i den som er kjent som Jacobs proto-evangelium Disse apokryfene bør man ha kjennskap til når man beveger seg innenfor europeisk kunsthistorie.
Moritz Daniel Oppenheim (1800-1882) Olje på lerret, 54,8 x 69,2 cm, privateie. Tysk titel: Der Raub des Mortara-Kindes. Dette maleriet er sist registrert ved auksjonen Important Judaica hos Sotheby's i New York den 17. desember 2013. Prisantydningen var $ 2-300 000, men tilslaget falt ved $ 407 000. Kort fortalt fremstiller bildet bortførelsen av den da seks år gamle Edgardo Mortara (1851-1940) i Bologna den 24. juni 1858. Foranledningen skal ha vært at en ikke-jødisk tjenestepike ved navn Anna Morisi noen år tidligere hadde foretatt en nød-dåp, ettersom gutten skal ha vært alvorlig syk. Og dermed var Edgardo å betrakte som katolikk, og man kunne ikke tillate at han vokste opp i en jødisk familie. På tross av kraftige protester fra mange hold, ble ikke Edgardo løslatt, men oppdratt som katolikk. I 1872, 21 år gammel, ble han ordinert som prest. Mere om historien bak bildet kan leses her
Billedvev i gobelinteknikk, 141,5 x 231 cm, etter forelegg av Gerhard Munthe (1849-1929). Nederst til venstre finner vi initialene GM, og til høyre DNH (Den norske Husflidsforening). Samling ikke oppgitt. Motivet er kjent som Prinsessen og Gullfuglene, og er kjent i flere varianter både som forelegg fra Gerhard Munthes hånd, og ferdig vevede veggtepper. Det er for det meste forstått som en prinsesse og hennes ledsager som lar seg lokke inn i en skummel skog av gullfugler som slippes ut av ei trollkjerring. Gullfugler er kjent fra flere indoeuropeiske eventyr, men det er vanskelig å finne en direkte inspirasjon for motivet, hverken i Asbjørnsen og Moes Gullfuglen, eller den russiske Ildfuglen. En variant av dette teppet, med de samme signaturer og i samme format, ble lagt ut til salg hos Christie's den 23. mai 2007, utropsprisen var € 2-3 000, men tilslaget falt ved over det tidobbelte, € 22 600. Et tilsvarende teppe gikk under hammeren hos Bukowskis i Stockholm i 2014. Der falt tilslaget ved SEK 40 000, som var utropsprisen.
Gerhard Munthe (1849-1929) Akvarellfarger på papir, 66 x 94 cm, Anno Glomdalsmuseet. Bildet er muligens tenkt som forelegg for et veggteppe - men om et slikt teppe faktisk ble vevet finnes det ingen opplysninger om. Dette er et typisk eksempel på det man innen litteraturvitenskapen kaller en topos (gresk for sted), et ofte benyttet standard-formular i eventyr og sagn - i dette tilfelle den unge dame som reddes fra uhyrer av den besluttsomme unge helt. Bildet antyder at døren bare kan åpnes utenfra, og den slemme bamsen har nok ikke mange sekunder igjen å leve. Denne akvarellen ble gjenoppdaget i 2008, i et dødsbo på Flisa i Solør. Brukthandleren som kjøpte det opp, forsto med én gang at dette var noe utenom det vanlige, og det er nå i trygg forvaring i Glomdalsmuséet i Elverum.
Gerhard Munthe (1849-1929) Pensel, akvarell, gouache og penn over blyant på papir 61,9 x 78,3 cm, Nasjonalmuséet, Oslo Det synes innlysende at motivet her er mytologisk - men hvilken mytologi det vises til, er ikke like innlysende. To  delvis befjærede (og muligens flyvedyktige) unge damer er opptatt av et tre med røde og sorte frukter. I dette paradiset er det også en slange - som ser ut til å være mere opptatt av å ødelegge treet enn å overtale noen til å spise fruktene. I norrøn mytologi finner vi dragen Nidhogg, som gnager på asketreet Yggdrasils røtter, men her har vi definitivt ikke noen ask. Befjærede kvinneskikkelser finner vi også i gresk mytologi, som de fryktede sirenene. De har også blitt tatt inn i slavisk mytologi, muligens via gresk-byzantinsk påvirkning. I Gerhard Munthes tilfelle er nok saken den at han laget sine egne mytologier ut fra utvalgte elementer, og avsto fra å gi uttolkninger. De sorte epler har også dukket opp i nyere norsk malerkunst.
Gerhard Munthe (1849-1929) Pensel, akvarell og gouache over kull på papir, 77 x 94 cm, Nasjonalmuséet, Oslo Forelegg for billedteppe, utført i 1892. Motivet sies å være Nordlysets tre døtre, som får besøk av tre beilere i skikkelse av isbjørner - men som egentlig er tre forheksede prinser. Billedvev i gobelinteknikk, farget ull og bomull, 184 x 219 cm, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim. I 1903-08 ble bildet vevet i Nordenfjeldske kunstindustrimuseums atelier for kunstvævning, av veverne Guro Kvande og Anna Bergvin.
Gerhard Munthe (1849-1929) Akvarell på papir, 47 x 72 cm, privateie. Denne akvarell var ment som et forelegg for billedveversken Augusta Christensen (1852-1923). Nederst på arket har kunstneren skrevet utførlige anvisninger for veversken. Om selve motivet kan det sies at en prinsesse og hennes ledsager, sannsynligvis en tjener, er sterkt opptatt av gullfuglene trollkjerringa nederst til høyre slipper ut fra et knytte - trolig i den hensikt å lokke de unge inn i trollskogen. Den 25. mai 2009 gikk bildet under hammeren hos Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, der tilslaget falt ved NOK 105 000, en del over prisantydningen på NOK 70-90 000.