Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium, og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet! Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.Dette gjentas omtrent ordrett i evangeliet etter Matthaeus, 4, 18-20:
Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.Evangeliet etter Lukas 5. 1-11 er noe mer detaljert:
Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen, da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene. Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket. Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett! Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet. Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke. Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann. For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått; likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker. Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.Man kan kanskje ane et ekko av denne beretning i siste kapitel av evangeliet etter Johannes, 21, 1-12
Siden åpenbarte Jesus sig atter for disiplene ved Tiberias-sjøen; og han åpenbarte sig på denne måte: Simon Peter og Tomas, det er tvilling, og Natanael fra Kana i Galilea og Sebedeus' sønner og to andre av hans disipler var sammen. Simon Peter sier til dem: Jeg går avsted for å fiske. De sier til ham: Vi går også med dig. De gikk avsted og steg i båten; men den natt fikk de intet. Da det alt led mot morgenen, stod Jesus ved stranden; men disiplene visste ikke at det var Jesus. Jesus sier da til dem: Barn! har I fisk? De svarte ham: Nei. Men han sa til dem: Kast garnet på den høire side av båten, så skal I få! De kastet det da ut, og nu var de ikke i stand til å dra det op, så meget fisk var der. Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da nu Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han sin kjortel om sig - for han var naken - og kastet sig i sjøen; men de andre disipler kom med båten - de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen - og drog garnet med fiskene efter sig. Da de var steget i land, så de glødende kull ligge der, og på dem fisk og brød. Jesus sier til dem: Kom hit med noget av den fisk som I nu fikk! Simon Peter gikk ombord og drog garnet på land, fullt av store fisker, hundre og tre og femti, og enda det var så mange, gikk garnet ikke i sønder. Jesus sier til dem: Kom hit og hold måltid! Men ingen av disiplene vågde å spørre ham: Hvem er du? for de forstod at det var Herren.Dagens bilde er ett av flere i Sant'Apollinare nuovo med motiv fra Jesu liv. Personlig vil jeg anta at det er kallelsen av Simon og Andreas etter Marcus/Matthaeus som er skildret. Det er bare to personer i båten. Til høyre ser vi en ung og skjeggløs Jesus sammen med en hvitkledd person. Denne personen opptrer også i flere mosaikker i den samme serien - og det er kanskje grunn til å anta at han representerer evangelisten. Jesus-ikonografien med skjegg og langt hår med midtskill begynte å dukke opp (og ble senere dominerende) i byzantinske fremstillinger på nettopp 500-tallet. Vi finner også et godt eksempel på dette i Sant'Apollinare nuovo.
All art is at once surface and symbol. Those who go beneath the surface do so at their peril. Those who read the symbol do so at their peril..Som kan omtrent gjengis med:
All kunst er på samme tid overflate og symbol. De som går under overflaten, gjør det på eget ansvar. De som leser symbolet gjør det på eget ansvar.
Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss? Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.Vi kan nok uten videre gå ut fra at det er denne beretning som er ment i den tilføyde avslutning av Marcus 16 (vers 12).
Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet.
Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham. Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op. Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss? Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor. Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet. Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham. Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder. Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet.I de håndskrifter som regnes som eldst, i.e. de alexandrinske, primært Sinaiticus og Vaticanus, omfatter det 16. og siste kapitel i evangeliet etter Marcus kun åtte vers. To forskjellige avslutninger, en kort og en noe lengre, er kjent fra senere håndskrifter. Den lengre variant finner vi i de byzantinske majoritetstekster, der det antydes en kjennskap til Lukas-evangeliets Emmaus-beretning. https://www.youtube.com/watch?v=ZY6foJWvNgY Første påskedag er Paaskemorgen slukker Sorgen en selvfølgelighet. Tekst N.F.S. Grundtvig (1783-1872), melodi Ludvig M. Lindeman (1812-1887). Kirsten Flagstad (1895-1962) synger med Sigvart Fotland (1901-1989) ved orgelet i Ris kirke i Oslo (1956).
Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Den os har givet lyset og livet, lyset og livet til dagning blid. Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Redningsmanden er opstanden, er opstanden i morgengry. Helvede græder, Himlen sig glæder, Himlen sig glæder ved lovsang ny. Redningsmanden er opstanden, er opstanden i morgengry. Sangen toner, vor forsoner, vor forsoner til evig pris. Han ville bløde for os at møde, for os at møde i Paradis. Sangen toner, vor forsoner, vor forsoner til evig pris. Englehære budskab bære, budskab bære med lovsang ny, flyve så fage, frem og tilbage, frem og tilbage: til grav, til sky. Englehære budskab bære, budskab bære med lovsang ny. Bødt er brøden, død er døden, død er døden i Paradis. Nu ligger graven midt i Guds-haven midt i Guds-haven til Jesu pris. Bødt er brøden, død er døden, død er døden i Paradis. Mørket græder, engleklæder, engleklæder de er som lyn. Om end bedrøvet smiler dog støvet, smiler dog støvet ved engle-syn. Mørket græder, engleklæder, engleklæder de er som lyn. Favrt i skare op vi fare, op vi fare fra grav i sky! Tungerne gløde, Herren vi møde, Herren vi møde med lovsang ny. Favrt i skare op vi fare, op vi fare fra grav i sky!