Kategori: Konstbild
Jesus viser seg for Tomas etter sin oppstandelse (1613-15).
Peter Paul Rubens (1577–1640). Olje på tre, 143 x 123 cm, Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, Antwerpen. Flamsk titel: Epitaaf van Nicolaas Rockox en zijn vrouw Adriana Perez – Epitafium over Nicolaas Rockox og hans fru Adriana Perez. Beretningen finnes i evangeliet etter Johannes, 20,24-29 (DNB 1930): Men en av de tolv, Tomas, det er […]
Läs mer»Veteranens hjemkomst (1833-34).
Moritz Daniel Oppenheim (1800–1882). Olje på lerret, 86,4 x 94 cm, Jewiah Museum, New York. Tysk titel; Die Heimkehr des Freiwilligen aus den Befreiungskriegen zu den nach alter Sitte lebenden Seinen (Den frivilliges hjemkomst etter befrielseskrigen til sin familie som fortsatt overholder gamle skikker). Moritz Daniel Oppenheim regnes som en av de første moderne jødiske […]
Läs mer»Bacchanal på Andros (1523-26).
Tiziano Vecellio (1490–1576). Olje på lerret, 175 × 193 cm, Museo del Prado, Madrid. Muséets spanske titel: La bacanal de los andrios – andriernes bacchanal. Enkelt sagt betyr bacchanal en form for fyllefest til ære for vinguden Bacchus, som på gresk ble kalt Dionysos. I øvre høyre hjørne ligger selveste Silenos, en fyllefant av mytologiske […]
Läs mer»Venusfesten (1636-37).
Peter Paul Rubens (1577–1640). Olje på lerret, 217 x 350 cm, Kunsthistorisches Museum, Wien. Gudinnen Venus er bare til stede som en sentralt plasert statue, og ellers vrimler det av både nymfer, satyrer og putti både med og uten vinger. En liten Amor med både vinger, bue og pilekogger er også representert, rett under kvinnen […]
Läs mer»Korngudinnen Ceres og to nymfer (1624).
Peter Paul Rubens (1577–1640). Olje på lerret, 223 x 162 cm, Museo del Prado, Madrid. Den greske gudinne Demeter ble av romerne identifisert med Ceres. Man skal merke seg at de chtoniske (underjordiske) guddommer alltid ble fremstilt påkledd, så det er nok Ceres vi ser til høyre. Det er kanskje en anelse anakronistisk å inkludere […]
Läs mer»Paris’ dom (1632-33).
Peter Paul Rubens’ (1577–1640) verksted: Olje på tre, 49 x 63 cm, Gemäldegalerie Alte Meister, Dresden. Dette skal visstnok være bakgrunnen for den trojanske krig. En splittelses-gudinne hadde fått tak i et gull-eple med påskrift Til den vakreste, og gudinnene Hera, Athene og Afrodite gjorde alle krav på det. Til slutt ble det besluttet at […]
Läs mer»En beruset Silenos støttes av satyrer m.fl (c.1620).
Tllskrevet Anthonis van Dyck (1599–1641). Olje på lerret, 135 x 199 cm, National Gallery, London. Motivet er hentet fra gresk mytologi, der Silenos var en naturguddom, assosiert med blant annet fullskap.
Läs mer»Den hellige Katarinas mystiske ekteskap (c.1630).
Anthonis van Dyck (1599–1641). Olje på lerret, 126,2 x 119,5 cm, Royal Collection, London. Den hellige Katarina av Alexandria skal ha blitt født c.287. og led martyrdøden under keiser Maxentius (c.278-312) i 305. Som vi kan se her, regnes ikke hennes hagiografi (helgenlegende) som spesielt pålitelig, ut over at Katarina var en historisk person. I […]
Läs mer»Den store synagogen i Riga, Latvia (1871-1941).
Trykk etter fotografi av F. Aehemann (?) i Riga. Synagogen ble bygget etter tegninger i renessanse-stil av arkitekten Paul von Hardenack (1819-1879), og sto ferdig i 1871. Det var den største synagogen i Riga inntil nazistene satte fyr på den, 4.juli 1941. Det sies at fire hundre jøder som hadde søkt tilflukt i synagogen omkom […]
Läs mer»Romersk villa (1898-1900).
Heinrich Kühn (1866–1944). Gummitrykk, 55,8 x 74,5 cm, Metropolitan Museum of Art, New York. Tysk titel: Römische Villa. Heinrich Kühn var piktorialistisk orientert, og klart i retning av impresjonismen. Femten av hans fotografier ble vist i Alfred Stieglitz’ (1864-1946) tidsskrift Camera Work nr. 13, utgitt i januar 1911. Heinrich Kühn studerte medisin fra 1885 til […]
Läs mer»
