Kategori: Konstbild
Olav den hellige fra Tanum kirke i Vestfold (c.1260-80)
Ukjent(e) kunstner(e), eiketre, opprinnelig bemalt, fra Tanum kirke i Brunlanes i Vestfold, nå i Oldsaksamlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Foto: Chris Nyborg, Lokalhistoriewiki.no. I følge Snorre var det den engelskfødte biskop Grimkjell (d.1047) som erklærte Olav Haraldsons status som helgen allerede i 1031. Pave Alexander III (pave fra 1159 til 1181) bekreftet kanoniseringen i […]
Läs mer»Torgils og Grim fører bort liket til kong Olav (1899)
Halfdan Egedius (1877-1899) Illustrasjon for Snorre-utgaven av 1899. Halfdan Egedius’ best kjente verker er sannsynligvis hans Snorre-illustrasjoner, der ganske mange av dem har slaget på Stiklestad, kong Olavs fall og hans gravleggelse som motiv. Den første gravleggelsen er omtalt i avsnitt 210, 238 og den første helgenerklæring i 244 i Olav den helliges saga i […]
Läs mer»I anledning Olsok den 29. juli – Olavsfrontalet (c. 1320-30)
Ukjent(e) kunstner(e), olje(?) og forgylling på tre, 96 x 108 cm, Olavskapellet, Oktogonen i Nidarosdomen Foto: Nina Aldin Thune, kunsthistorie.com Olavsfrontalets tidligste historie er ikke bevart. Fra 1691 befant det seg i København, og ble gitt til Nidarosdomen i forbundelse med tusenårsminnet for slaget på Stiklestad i 1030. Det er ikke utenkelig at det ble […]
Läs mer»Skaldene kveder for hæren til kong Olav (1898)
Halfdan Egedius (1877-1899) Illustrasjon ført publisert i 1899-utgaven av Snorres kongesagaer. Snorre-illustrasjonene var det siste Halfdan Egedius rakk å utføre før han gikk bort, vel 21 år gammel. Motivet er hentet fra Olav den helliges saga, avsnitt 206, her gjengitt i Steinar Schjötts nynorske gjengivelse. Det er ikke vanskelig å se at Steinar Schjötts nynorsk […]
Läs mer»Kong Magnus og Kalv Arnesson på Stiklestad (1899)
Halfdan Egedius (1877-1899) Penn på papir, 16,2 x 24,3 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Motivet er henta frå Magnus den godes saga, 14de bolken, i Steinar Schjötts (1844-1920) nynorske umsetjing frå 1874-79. 14. Strakst etter var kong Magnus i gjestebod paa Haug i Verdalen. Naar kongen sat til bords, sat Kalv Arneson paa den eine sida av […]
Läs mer»Opptrekkende uvær, Telemark (1896)
Halfdan Egedius (1877-1899) Olje på lerret, 63,5 x 79,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Som dikteren Rudolf Nilsen (1901-1929) og maleren Bjarne Ness (1902-1927)fikk heller ikke Halfdan Egedius noe langt liv. Men for ettertiden har alle tre blitt stående som stjerneskudd i norsk kultur. Mari Halvorsdatter Eika (1873·1899), også kjent som Mari Clasen , som han traff […]
Läs mer»Glimt fra vegetasjonen i Oslo.
Tekst og foto: Kaspar Hauser. Det sies at drueranker vokste vilt i Skandinavia i bronsealderen. Denne er nok plantet, men det er ingen tvil om at det er en drueranke, påtruffet midt i Oslo. Og som man kan se her, finnes det forhandlere som kan tilby drueranker som muligens kan frembringe spisemodne druer i et […]
Läs mer»Fiolinisten (1927)
Bjarne Ness (1902-1927) Olje på lerret, 85,5 x 65,2 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Bjarne Ness’ biografi inneholder mange paralleller til hans omtrent samtidige kunstnerkollega, dikteren Rudolf Nilsen (1901-1929). Begge ble født i enkle kår, men skaffet seg allikevel en utdannelse, og skrev seg godt og grundig inn i norsk kunst- og litteraturhistorie. Begge døde, med to […]
Läs mer»Jesus og den samaritanske kvinne (1681)
Pierre Mignard (1612–1695). Olje på lerret, 121,9 x 160 cm, North Carolina Museum of Art, Raleigh. Beretningen om samtalen ved brønnen i Sykar i Samaria finner vi bare i evangeliet etter Johannes, fjerde kapitel, vers 5-29, her gjengitt etter den svenske Kyrkobibeln av 1917: Så kom han till en stad i Samarien som hette Sykar, […]
Läs mer»Spøkefuglens dans (1902)
Postkort publisert i 1902, utgitt av A.F.T. Kunstneren er bare identifisert som M.D. Den tyske teksten nederst, Tanz der Marschelik, Spassmacher, lar seg omtrent gjengi som Marschelikens dans, Spøkefugl/Moromann, et fast innslag i chasidiske bryllup. Mere om motivet kan leses her. Teksten til venstre oppgir produsent, arkivnummer, og ikke minst Nachdruck verboten – Ettertrykk forbudt. […]
Läs mer»
